Google Adwords – en kort forklaring!

I en reklameverden hvor flere etterhvert velger å gå over til den digitale plattformen, er Google Adwords et svært relevant annonseringssystem. Google Adwords er som navnet sier utviklet av Google, og er verdens mest brukte tjeneste for annonsering på nett.

Jeg hadde ikke hørt stort om Google Adwords før vi ble introdusert for det i valgfaget Digital Markedsføring. Annonseringssystemet var for meg stort og avansert, men etter flere gode forelesinger og hands on erfaring har jeg litt etter litt begynt å skjønne mer. Jeg tenkte derfor i dette innlegget å gå back to basic med Google Adwords, og prøve å besvare relevante spørsmål som hva er det, hvordan fungerer det og sist men ikke minst, hvorfor bør man bruke det?

Hva er Google Adwords?

Google Adwords er et online annonseringssystem som kan hjelpe deg med å drive interessenter til ditt nettsted. Dette kan gjøres ved at annonsørerer byr på spesifikke søkeord eller søkefraser for at deres annonser skal synes når brukere søker på relevante søkeord på Google.

Adwords kan brukes på to forskjellige måter, og gjennom to forskjellige nettverk: Googles søkenettverk og Googles Displaynettverk. Hvilken av disse to nettverkene annonsene dine blir vist i avhenger igjen av hvilke type annonser du velger.

Gjennom Googles Displaynettverk kan du nå ut til over 90 % av internettbrukere på verdensbasis gjennom et nettverk som består av over 2 millioner apper, nettsteder og videoer. Dette kan du gjøre via bildeannonser eller videoannonser som kan vises på steder som Youtube eller andre relevante nettsider i forhold til det du vil markedsføre. Gjennom displayannonsering treffer du brukeren i et modus der personen mest sannsynlig ikke tenker på å kjøpe dine produkter eller tjenester, men du kan påvirke og påkalle brukerens oppmerksomhet. Ved å vise annonsen i en relevant kontekst, øker sannsynligheten for at annonsen din oppfattes som interessant.

Google er den søkemotoren folk flest bruker om de skal søke på noe. Det å komme opp øverst på relevante søkeord, i forhold til det du driver med eller selger, vil derfor være ganske avgjørende for å få brukere til å besøke din nettside.

Når det kommer til søk er det også viktig å være klar over skillet mellom organisk søk og betalt søk. Organisk søk er resultatet av det Google mener er de mest relevante sidene basert på algoritmer. Betalt søk er som navnet tilsier betalt, og er de annonsene som kommer øverst merket med «annonse».  Det mest ideele ville vært å kommet opp både på betalt søk og høyt oppe på organisk søk. Det er derfor viktig for en bedrift å jobbe med søkemoltoroptmalisering  på organisk søk selvom man velger å kjøpe annonser på søk.

Hvordan fungerer Google Adwords?

Det aller første du gjør er å opprette en kampanje eller flere i Google Adwords. Videre oppretter du noe som heter annonsegrupper, som kan bestå av flere annonser.  Et eksempel her kan være en skobutikk som har en kampanje som går på sesongaktuelle sko. De oppretter derfor en annonsegruppe som går på bunadssko, en annonsegruppe som går på vårnyheter joggesko og en annonsegruppe på vårnyheter pensko. Under disse tre annonsegruppene lages det flere forskjellige annonser med samme budskap.

Videre legger du inn bud på søkeord du mener er relevant for det du skal annonsere for. Videre vil de som søker på disse søkeordene få opp din annonse, og du betaler for hver gang noen klikker på din annonse. 

Du bestemmer selv hvor mye du er villig til å betale for et klikk. Om noen klikker inn på din annonse kan du legge inn et bud på maks 10 kr. Det betyr ikke at du alltid betaler 10 kr for din annonse, men det betyr at det du er villig til å betale er maks 10 kr for et klikk på din annonse. Prisen du betaler for hvert klikk regnes ut ifra hvor stor eller liten konkurransen er. Hvis konkurransen er lav er prisen lav, og hvis konkurransen er høy er prisen høyere. Om det er veldig stor konkurranse kan det da være at din annonse ikke vises, og du må da gjøre en vurdering på om vil legge inn bud på andre søkeord, by mer på de aktuelle søkeordene, gjøre om annonsene dine eller forbedre landingssiden.

Det som avgjør om du «vinner» budrunden på søkeordene, er basert på noe som heter kvalitetspoeng. Kvalitetspoeng er basert på prisen du er villig til å betale for søkeordet, og hvor relevant landingssiden din er i forhold til annonsene dine. Du kan med andre ord vinne en budrunde med et lavere bud på søkeord om du har en svært relevant landingsside i forhold til annonsene dine, kontra en konkurrent som er villig til å betale mer, men som har en dårlig og lite relevant landingsside i forhold til sine annonser.

Hvorfor bør man bruke Google Adwords?

Om du ønsker å nå ut til potensielle kunder vil annosering på nett gi deg store muligheter.  Det er flere fordeler ved å bruke Google Adwords, her er noen av de:

  • Det er enkelt å måle effekten av dine annonser helt ned til detaljnivå. Du måler med andre ord ROI (return of investment/avkastningen på en investering).
  • Veldig kostnadseffektivt. Du velger selv hva du ønsker å betale hver gang noen klikker på din annonse, og du betaler bare når noen klikker på din annonse.
  • Du bestemmer selv hvor mye penger du ønsker å bruke.  Det finnes ingen minimums grense, så du kan på denne måten prøve deg frem uten å ta de store økonomiske risikoene.
  • Gjennom målingsverktøy som Google Analytics har du full kontroll over visninger, brukere, konverteringer og lignende.

Det er fremdeles viktig å huske på verdien av å kjenne sin målgruppe! Med tydelig målgruppedefinering og god bruk av Google Adwords kan du oppnå svært gode resultater.

Jeg håper denne lille guiden var nok til å gi en grunnleggende forståelse av hva Google Adwords egentlig er. Om du ønsker å lære mer anbefaler jeg å lese mer her og her!

/ Nora Håtveit

Vurdering av «Lille Vinkel Sko» sin nettbutikk

I denne oppgaven gitt av vår foreleser Karl-Philip Lund, skal jeg gjøre en vurdering av nettbutikken til skokjeden «Lille Vinkel Sko».  Jeg vil gå gjennom flere vurderingskriterier av nettbutikken, samt gi en samlet vurdering i form av et terningkast etter hvert punkt. Til slutt vil jeg gi en samlet vurdering av hele nettbutikken, og en kommentar på hva de gjør bra og hva de eventuelt kan gjøre bedre. Vurderingene er basert på mine egne meninger og etter hva jeg har lært hittil i faget Digital Markedsføring.

Førsteinntrykk

Har jeg kommet til riktig sted? Det er ganske tydelig at dette er en nettbutikk som selger sko, så det er liten tvil på at jeg har havnet på riktig sted. Logoen er også godt synlig på toppen, uten for mange forstyrrende faktorer rundt.  Hva kan jeg gjør her? Kategoriene på dame, herre og barn er godt synlig på toppen, det er også en relativt godt synlig søkefunksjon øverst til høyre.  Denne kunne godt vært enda større da folk som søker etter sko også ofte vet hvilken type de er ute etter. Videre nedover på siden er det tydelige kategorier med nyheter innenfor merker som «Nike», «Birkenstock» og «ATP» for å nevne noen. Dette synes jeg er et pluss, og gjør det enkelt for brukeren å kunne sjekke ut nyheter innenfor populære merker. Hvorfor skal jeg gjøre det her? «Lille Vinkel sko» er for mange en kjent skokjede, men ikke nødvendigvis for alle. Det er et pluss at de har informasjon om gratis frakt, rask levering og personlig service ganske tydelig øverst på siden. Dette er noe som veier tungt for mange, og er derfor ekstra viktig at er godt synlig.

Terningkast: 5

Synlighet 

På søk som «Lille vinkel sko» kommer nettsiden naturligvis opp høyest på organisk søk. På søk som «skobutikk Majorstua» eller «skobutikk Oslo» kommer de også ganske langt opp på organisk søk, men jeg synes fremdeles det burde være bedre. På søk som eksempelvis «nettbutikk Birkenstock» kommer de opp helt nederst på den første siden, og det samme gjelder «nettbutikk Nike». På «nettbutikk sko» kommer de opp som nummer tre på organisk søk. Her er det ingen som har brukt annonser, så her hadde Lille Vinkel Sko hatt stort potensiale ved bruk av Google Adwords innenfor flere av søkeordene jeg har nevnt ovenfor. Selvom de kommer relativt høyt opp på organisk søk kan det være et pluss om de er synlige flere steder på søket. Det er tydelig at Lille Vinkel Sko er lite synlig på søk som omhandler bestemte merker i nettbutikk.

Terningkast: 3

Brukervennlighet

Nettbutikkens menystruktur er enkel og oversiktlig, og det er lett å finne frem. Søkefunksjonen ligger også greit synlig øverst på siden, men denne kunne som sagt vært enda synligere. De får pluss for å ha forhåndsvisning på søk. Muligheten for å filtrere søk er også helt ok, men kunne godt vært enda synligere på siden. Det er generelt ganske enkelt å finne frem til det jeg leter etter. Det er i tillegg mulig å sjekke lagerbeholdningen på de fysiske butikkene på hver skomodell.

Nedover på hovedsiden har de flere funksjoner som viser nyheter innenfor de forskjellige merkene. De har også en samlet funksjon for nyheter helt øverst på produktkategorien. Jeg savner samtidig en tilsvarende funksjon som viser en samlet bestselgerliste over alle skoene innenfor dame, herre og barn. Nettbutikken er også mobilvennlig, noe som er viktig da mange bruker smarttelefonene når de er i kjøpsmodus.

Terningkast: 4/5

Kjøpsprosess

Det finnes en funksjon øverst til høyre hvor du kan logge inn eller lage en ny bruker. Det å lage en bruker på en nettside er ikke nødvendigvis noe alle ønsker å gjøre om de skal kjøpe noe. Jeg var derfor spent på om dette var nødvendig når jeg skulle prøve å kjøpe noe. Jeg la et par varer i handlekurven og trykket meg videre på kjøp. Det jeg måtte fylle ut var enkelt og greit, og det var også mulig å legge til en ordrekommentar. Det er tydelig at de er opptatt av service. E-mailen er det første du må skrive inn når du går til kassen. Dette er et pluss da det er enklere for bedriften å kunne registrere hva de har lagt i handlekurven. Det er også mulig å melde seg på nyhetsbrev ganske langt ned på forsiden. Denne funksjonen burde være lengere opp da
E-postmarkedsføring i form av nyhetsbrev er en veldig effektiv og enkel måte å oppnå salg på. Det er også mulig å handle via mobil. Hele kjøpsprosessen virker veldig trygg for meg som kunde.

 

Terningkast: 5

Teknologi/hastighet

Hastigheten på nettsiden har mer å si enn det kanskje mange tror. I følge denne artikkelen forlater 40 % av brukerene nettsiden om det tar mer enn 3 sekunder å laste den inn. Jeg tok en test av Lille Vinkel Sko sin nettside på www.webpagetest.org, og det viste seg at den brukte hele 10,5 sekunder på å laste inn siden 100 %. Dette er for lenge, og her har Lille Vinkel Sko et stort forbedringspotensiale.

I tillegg til denne testen tok jeg en test på Pagespeed. Her kom også nettsiden veldig dårlig ut, og har i følge testen blant annet stort forbedringspotensiale på optimalisering av bilder på nettsiden.

 

Terningskast: 2

Kundetilfredshet og kundekommunikasjon

På selve nettsiden er det ingen funksjon verken på hovedsiden eller ved produktene som viser tilbakemelding fra kundene. Dette er noe som kan være en fordel for butikken, da det kan skape en viss trygghet for kunder som er usikre på om de skal kjøpe eller ikke. Det er også med på å gi butikken verdifull informasjon ettersom det vil være en arena hvor kunder kan gi en ærlig tilbakemelding på eget initiativ.  Nederst på nettsiden finner man informasjon som «ofte stilte spørsmål», kontaktinformasjon, kjøpsbetingelser og lignende. Kontaktinformasjonen, og/eller en eventuell chatfunksjon lengre opp på siden hadde vært noe som kunne skapt god og rask kommunikasjon med kunden. Mye av e-handel skjer på kvelden, så det at de er tilgjengelig på denne tiden er også viktig.

På Facebook har de rundt 65 000 følgere, og jeg kan se at de er flinke til å oppdatere jevnlig om nyheter og tilbud. De er også flinke på å både like kommentarer og svare på spørsmål og kommentarer brukere har. Kundevurderinger som er gitt på facebooksiden varier med alt fra terningkast 1 og 5 i forhold til personlig service, både i nettbutikken og de fysiske butikkene. Her er Lille Vinkel Sko flinke på å følge opp når folk viser misnøye med bestilling på nettbutikk, servicen de har fått i de fysiske butikkene og lignende problemer. Det er tydelig at de er opptatt av å svare kunden raskt, men det står likevel på siden at de vanligvis svarer i løpet av en dag. Når jeg ser på andre tilsvarende nettbutikker som Footway og Brandos står det at de vanligvis svarer i løpet av en time. Dette er noe Lille Vinkel Sko burde kunne klare å levere tilsvarende på. Det er viktig å møte kunden der de er, hvilket oftere er på sosiale medier og da spesielt på kveldene.

Terningkast: 4

Konklusjon og forbedringspotensiale 

Lille Vinkel Sko er flinke på flere ting. De har gode produkter, enkle funksjoner på nettsiden og er gode på å skape en trygg handleopplevelse. Det er tydelig at de er opptatt av nyheter og aktuelle merker.

Samtidig er det flere ting som kan forbedres for å skape en enda bedre kundeopplevelse:

  • Det er viktig at Lille Vinkel Sko er synlige på søkemotorer. Her er det som nevnt over store forbedringspotensial. På noen relevante søkeord kommer de relativt høyt opp på organiske søk, men ved å eksempelvis ta i bruk Google Adwords kan de være synligere flere steder på det som vil være det første brukeren ser når de søker. Ved å være synlig flere steder vil det være større sannsynlighet for at brukeren klikker seg inn.
  • Nettsiden bruker 10,5 sekunder på å lastes inn, hvilket er for høyt. Ved å optimalisere bildene på forsiden vil denne tiden bli kortere. Dette kan være avgjørende da mange ofte klikker seg ut av siden om den bruker for lang tid på å lastes inn.
  • En funksjon for tilbakemelding fra kunden på nettsiden kan også være effektivt. På denne måten kan de som er innom siden se hva andre mener om produktene, og på denne måten skape troverdighet og fjerne usikkerhet.
  • Når det kommer til kundekommunikasjon hadde en chatfunksjon vært optimalt på nettsiden. Det hadde da også vært viktig å vært tilgjengelig på denne på kvelden, og ikke bare på dagen. Å korte ned svartiden på Facebook er også et enkelt grep som kan gjøres for å få til en rask og effektiv dialog med kunden.

Alt i alt velger jeg å gi Lille Vinkel Sko terningkast 4

 

/ Nora Håtveit

 

Strømmetjenester – skaper eksklusivitet ulemper for oss som forbrukere?

Jeg skal i denne oppgaven, gitt av vår foreleser Karl-Philip skrive om et problem jeg ønsker å løse. I en verden med altfor mange problemer har jeg paradoksalt nok hatt problemer med å finne et spesifikt problem som jeg tror jeg kunne bidratt med å løse.

Jeg har derfor valgt å ta for meg noe av det jeg interesserer meg for innen musikkbransjen, og en problemstilling jeg mener er veldig aktuell for dagens musikkstrømmetjenester. Det jeg kommer til å problematisere og sette fokus på i dette innlegget er noe jeg gjerne kunne tenkt meg å jobbe mer med, og få en dypere innsikt i.

Musikkbransjen har de siste årene vært gjennom store endringer. Stadig flere velger nå å leie musikk gjennom strømmetjenester, fremfor å kjøpe album og låter, både fysisk og digitalt. Jeg kom over denne artikkelen på musikknettstedet Pigeons and planes for en liten stund siden, og har i det siste tenkt mye over hva disse strømmetjenestene egentlig har å tilby meg som forbruker.

Den største aktøren på markedet innen strømmetjenester er Spotify med 100 millioner aktive brukere i september 2016, hvor 40 millioner av disse er betalende abonnenter. TIDAL og Apple music har også store deler av strømmemarkedet, og er sammen med Spotify ledende på markedet.

Spotify kunne i 2016 melde om store økninger i antall abonnenter, og om du ser på disse tallene fra statista.com kan du se store økninger i abonnenter bare fra mars til september 2016. I denne artikkelen på Aftenposten skrives det om at strømming er  musikkbransjens fremtid, og at antall abonnenter stiger samtidig som aktørene taper flere millioner. Likevel tar aktører som Spotify opp et nytt lån på tilsvarende tapt sum for å drive videre. Dette basert på troen på høy vekst og effekten av å ha store markedsandeler. Samtidig spår flere digitale eksperter flere konkurser den nærmeste tiden.

I prinsippet vil fullkommen konkurranse fremfor monopol være til fordel for oss som forbrukere, men i strømmebransjen konkurreres det på innhold. Det handler om å være størst og best. Når måten tjenestene er bygd opp på er relativt like må aktørene finne andre måter å skille seg ut på.

For musikkstrømmetjenesten er kampen om de mest eksklusive slippene og artistavtalene det som brukes for å vinne brukere. Ved å samarbeide med noen av de største artistene i bransjen skapes det en eksklusivitet ved den gjeldene strømmetjenesten. Jay-Z kjøpte i 2015 opp det norskutviklede selskapet wimp, og relanserte det som Tidal, en mer internasjonal versjon.

Jay-Z har ved å selv være i musikkbransjen fått med seg mange stjerner på laget. På denne måten slapp artister som Beyonce og Kanye West albumene sine først på Tidal høsten 2016, og om du ville høre disse måtte du ha et abonnent. Apple Music gjorde det samme med Drake og Frank Ocean. Avtalene som flere artister har med strømmeselskapene skaper også kreative sperrer, ved at artistene ikke kan samarbeide på hverandres album på tvers av avtalene.

Musikkstrømmetjenesten setter kjepper i hjulene på artisters tanker om å dele musikken sin med verden. Det samme gjelder tanken om at ved å leie musikk har man tilgang på all verdens musikk. Sannheten er at om du vil ha tilgang til all verdens musikk, holder det ikke å abonnere hos en aktør. Du må abonnere hos flere.

Flere konkurrenter på strømmemarkedet skaper ikke fordeler for oss som forbrukere ved at man må ha opptil flere abonnenter for å kunne høre på alt. Det at strømmetjenester også bidrar til hindringer for samarbeid mellom artister på tvers av avtaler får en til å lure på om ting var bedre før.

Det er flere ting jeg lurer på når det kommer til strømmetjenestene sin fremtid. Vil det finnes andre løsninger som kan skape godt innhold for oss som forbrukere og samtidig gi tilgang på all musikk? Kan det fremdeles fungere med fullkommen konkurranse i markedet, eller vil det være en klar vinner? Eller vil eksklusive slipp og samarbeid med artister være den eneste muligheten aktørene har for å skille seg ut?

Dette er spørsmål jeg mener vil være svært relevant for musikkbransjen den kommende tiden, og problemet jeg ønsker å være med på å løse er basert på disse. ”Hvordan kan musikkstrømmetjenestene skape konkurransefortrinn uten å basere seg på eksklusivitet?” Om det kan være basert på brukervennlighet, pris, tilleggstjenester som lydbøker, aviser, filmer og lignende gjenstår å se. Vi har allerede fått det bevist at mye kan skje på få år, og hvilken vei musikkstrømmetjenestene i fremtiden vil gå kan fort bli veldig spennende.

/ Nora Håtveit

 

Kilder: 

http://www.rollingstone.com/music/news/inside-the-war-over-album-exclusives-w443385

http://www.aftenposten.no/kultur/Strommetjenester-som-Apple-Music_-Tidal-og-Spotify-taper-milliarder-hvert-ar-Hvem-dor-forst-604442b.html

http://pigeonsandplanes.com/in-depth/2016/11/music-streaming-exclusives-competition

http://www.aftenposten.no/kultur/Tidal-tapte-narmere-en-kvart-milliard-604392b.html

 

 

Digitale spor – er det egentlig så ille?

Jeg har som mange andre fått høre mye om at man skal være forsiktig med hva man velger å legge ut på nett. Dette er noe jeg har vært svært enig i, og har derfor også være skeptisk til mye av det jeg legger ut på forskjellige sosiale medier. Det at noen kan bruke mine bilder eller annen informasjon på en negativ måte har som regel vært grunnen, men hva om det kan brukes til min fordel?

Jeg oppdaget podcasten «Sosialt sett» (anbefales!!) for en liten stund siden, og har allerede rukket å høre meg gjennom flere av episodene. Den tar for seg temaer som teknologi, kommunikasjon og aktuelle saker. Episoden som omhandlet digitale spor fikk meg til å tenke mye over mine egne holdninger til min personlige digitale synlighet.

«Tenk på hva en potensiell arbeidsgiver kan finne om han eller hun googler deg», er noe jeg tror de fleste har hørt flere ganger. Det har seg nok sånn at de fleste arbeidsgivere søker opp potensielle ansatte i en ansettelsesprosess. Dette, kombinert med digitale spor, var noe som ble tatt opp i denne episoden, og spørsmålet de diskuterte var hva en arbeidsgiver egentlig ser etter eller vurderer.

Noe av det de kom frem til var at for en arbeidsgiver i 2017 er det kanskje enklere å sette spørsmålstegn til en arbeidssøker som har få digitale spor på nettet, enn en person som er synlig på flere sosiale medier. Det at man har et par festbilder og mangle koblinger til sosiale medier kan heller være positivt fordi det sier noe om hvem du er, så langt disse bildene ikke er svært uheldige. Det at man kan kobles til flere sosiale medier og er med på mye kan bekrefte at du er en sosial og utadvendt type. Dette ville vært vanskeligere å si noe på om det ikke fantes noe om deg når en potensiell arbeidsgiver søkte deg opp.

Det at man nå kan bygge opp sin egen digitale merkevare var også noe de diskuterte i denne episoden. Blogging er noe vi dette semesteret blir oppfordret til å gjøre, samt være aktiv på twitter og linkedin. Med for eksempel blogging kan du vise til noe du har gjort, og vil kanskje veie tyngre enn et vitnemål og tidligere jobberfaring. Det å eksponere seg og bygge opp en digital profil er kanskje ikke noe for alle, men det at flere har fått drømmejobben via sosiale medier og andre digitale plattformer viser at det faktisk går an!

Det at vi legger fra oss digitale spor som en potensiell arbeidsgiver kan se er ikke nødvendigvis så ille, men vi burde fremdeles stille oss kritisk til hva vi velger å legge ut. Hvis man jobber strategisk med hva man gir fra seg, publisere og skrive på nettet kan man bygge en digital merkevare som vil bli lagt merke til!

/ Nora Håtveit

Big Data – En hjelpende hånd eller en irriterende lillesøster?

Ofte deler vi informasjon bevisst. Det er et valg vi tar, men vi tenker nok kanskje ikke alltid over at informasjon vi deler blir loggført. Mange vil nok tenke at det er stor forskjell på det å gi fra seg fullt navn, fødselsdato og adresse fremfor det å ha på stedstjeneste på smarttelefonen, men er det egentlig det?

Først og fremst – hva er egentlig Big Data? Det ligger i ordet, vi snakker om store mengder data. Disse dataene kommer fra ulike kilder og kjennetegnes blant annet ved at sammensetningen av informasjon fra ulike aktører i sin helhet kan gi et ganske presist bilde av hvem du er.

I løpet av en dag gir vi fra oss store mengder data. Hvor vi befinner oss i form av stedstjenester, hva vi liker på sosiale medier, hvor lenge vi er inne på diverse nettsteder, hvor mange skritt vi går, hvilke nyhetsartikler vi er lengst inne på og veldig mye mer. Vi er med andre ord online hele dagen, til og med når vi tror vi ikke er det.

Informasjonen aktørene samler inn på hver og en av disse kanalene kan i prinsippet ikke si så mye om hvem du er, men denne informasjonen kan eksempelvis selges til en annen aktør som igjen skaffer informasjon om deg fra et annet sted. Totalen av data fra forskjellige databaser kan legges sammen og si noe om hvem du er. Dette er naturligvis ikke ønskelig for folk flest, men dette har ikke vi kontroll over og er det som gjør Big Data skummelt.

Sammensetningen av informasjonen vi gir fra oss kan bli misbrukt om det faller i hendene på kryptiske aktører. Mona Sæther Evensen forteller i NRK-serien ”Hvordan teknologien forandrer oss” at det er en grunn til å tro at mange store aktører opererer i en gråsone. Det er mye penger å tjene på informasjon om forbruker, og om det står mellom å tjene store penger eller å følge loven er det grunn til å være skeptisk ovenfor hvordan aktører behandler informasjonen.

Det er svært få som vil gi fra seg personlig informasjon uten å få noe tilbake, men vi gjør det allikevel. Om du skal til en ukjent adresse gir du google informasjon om hvor du befinner deg uten å nøle, fordi du i gjengjeld får den korteste ruten til stedet du skal til. Om Google derimot hadde spurt deg om din plassering uten at du hadde fått noe tilbake, spørs det om du ville gitt den fra deg. Google kan allikevel ta denne informasjonen uten å spørre om du har på stedstjenester.

I NRK serien, ”Hvordan teknologien forandrer oss”, møter vi en politipatrulje i St.Cruz, California, som bruker algoritmer til å forutse kriminalitet. En kriminell handling øker sjansen for et kriminelt etterskjelv i samme område, og de som patruljerer er derfor ekstra observante for disse områdene. Dette har hatt svært positive virkninger.

I denne artikkelen kan du også lese om økonomen Raj Chetty som har brukt Big Data til å kartlegge hvilke byer i USA hvor barn har best framtidsutsikter. I tillegg finnes det store mengder med helsedata her i Norge, som i fremtiden kan være med på å forhindre sykdommer og helseplager. Det finnes med andre ord mange positive sider ved Big Data.

Jeg tror at mange kan finne Big Data skremmende, fordi ingen med sikkerhet kan si noe om hva informasjonen blir brukt til. Men kanskje er det nettopp denne følelsen mange trenger å føle på for å kunne stille seg kritisk og ta mer bevisste valg i forhold til deling av informasjon? Det ligger utrolig mye verdifull informasjon i Big Data, og det at det kan brukes på godt og vondt er med på å gjøre det skremmende. I det ene øyeblikket kan Big Data være en hjelpende hånd ved å finne frem til relevante klesplagg i en nettbutikk du liker, mens i det andre øyeblikket kan det være som en irriterende lillesøster som låner klær uten å spørre.

/ Nora Håtveit

Kilder:

http://www.aftenposten.no/okonomi/Amerikansk-stjerneokonom-Barns-fremtidsutsikter-avhenger-av-hvor-de-vokser-opp-607452b.html

http://www.dn.no/dagensavis/2017/01/04/2056/Teknologi/disse-teknologiene-vil-suksessgrunderen-investere-i

https://tv.nrk.no/serie/teknologien-som-forandrer-oss/DMPV73001016/sesong-1/episode-2#t=22m28s

Lukker norske lærere øynene for den digitale utviklingen?

Det er liten tvil om at fremtiden ser digital ut. Vi har bare de siste ti årene sett enorme fremskritt innen teknologisk utvikling både i utdanningssektoren og i samfunnet generelt. I måten norske lærere underviser på har det også skjedd store endringer, men mange vil nok fremdeles mene at det var bedre før.

Arne Krokan blir i nettavisen Adressa sitert på at han mener at arbeidet med digitalisering innenfor utdanning går for sent. Han mener at forelesninger bør forbys, og at tradisjoner og kultur kan være grunnen til at det fremdeles blir brukt som læringsform. Har han rett?

Forelesninger og tavleundervisning kan både være veldig spennende og veldig kjedelig. Jeg er enig i at tavleundervisning ikke nødvendigvis passer for alle, men hva er alternativet? At alle elever sitter foran hver sin skjerm og får den samme undervisningen?

På videregående skole hadde jeg en fantastisk dyktig lærer i faget matematikk. Han brukte en pedagogisk læringsmetode som kalles ”omvendt undervisning”. Det fungerte slik at han på forhånd hadde spilt inn videoer av de forskjellige temaene vi skulle gjennom, og leksene vi fikk var å se på disse før timen. Disse lå enkelt tilgjengelig på en youtubekanal. Vi gjorde altså ikke oppgaver hjemme. Alt vi skulle gjøre var å se et par klipp og notere oss om det var noe vi ikke skjønte. Dette var en helt ny måte å jobbe på, og mer motiverende enn å sitte fast med oppgaver hjemme uten mulighet for veiledning. Timene på skolen ble brukt på å løse oppgaver og til å gjennomgå temaer på en annen måte om vi ikke skjønte måten det var forklart på i videoen. Om vi hadde glemte noe kunne vi bare spole tilbake og se på nytt. Dette var for meg en veldig effektive måte å lære på.

Skjermbilde hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=–oEyFAlNiw&list=PLD206A81200B45D7F 

Jeg har ikke troen på at teknologien skal erstatte læreren, men jeg har tro på at jevnlig videreutdanning, en alternativ måte å tenke på, rett teknologisk utstyr og en stor interesse for å skape forståelse kan skape en bedre læringseffekt hos elever enn den tradisjonelle tavleundervisningen. Alt var ikke nødvendigvis bedre før, og jeg tror norske lærere må godta at barn og ungdom lærer på en annen måte nå enn de gjorde bare for ti år siden.

I denne artikkelen kan du lese om et eksperiment gjort på barn med autismevansker. På skolen i Birmingham i England viste 8 uker med roboten ”Ben” store fremskritt hos flere av elevene. Elevene var blant annet mer oppmerksomme over lengere tid og hadde mer øyekontakt. Det var også en annerledes måte å jobbe på da elevene heller jobbet sammen med roboten ”Ben” istedenfor at en lærer jobber med elevene. Dette er et veldig aktuelt eksempel på at teknologiske fremskritt kan gi gode resultater. Lærerne på denne skolen påpekte også at de brukte teknologi som et verktøy og et redskap i å skape bedre læring, ikke nødvendigvis som en løsning eller en erstatning.

Det er på tide at norske lærere åpner øynene for den digitale utviklingen og ser muligheter i undervisningen fremfor hindringer. Målet burde være å skape en variert og spennende undervisning som kan skape verdi for hver enkelt elev. Det å gi elever en skole-pc og ansvar for egen læring er ikke nødvendigvis den riktige måten å arbeide på, og det å erstatte boka med et nettbrett vil nok ikke utgjøre den store forskjell.

Det er lærerens ansvar å tilegne seg kunnskap om de digitale mulighetene. Vi utdanner oss ikke lenger en gang for å gjøre det samme resten av livet, men er avhengig av å konstant utvikle oss for å kunne henge med på den fremtidige digitaliseringen. Jeg tror at dette er ekstra viktig i utdanningssektoren.

Jeg er ikke enig i at forelesninger bør forbys, men jeg er enig i at undervisningen snart burde ta en digital vendig. Det burde ikke bare gjelde de nyutdannede lærerne og de spesielt interesserte, det burde gjelde alle!

Hva er din mening om dette?

/ Nora Håtveit

 

Kilder:

https://www.nrk.no/telemark/mattelaerer-er-en-hit-pa-youtube-1.12088332

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/2016/07/19/NTNU-professor-vil-forby-forelesninger-13061135.ece

https://www.nrk.no/viten/xl/den-talmodige-teknologien-1.13175801

https://www.utdanningsnytt.no/debatt/2016/juli/de-storste-utfordringene-ved-digitalisering-av-skolen/

Skjermbilde fra https://www.youtube.com/watch?v=–oEyFAlNiw&list=PLD206A81200B45D7F 

 

Ut av komfortsonen

Dette semesteret skal vi bruke blogging som et læringsverktøy, og jeg må si at jeg er skeptisk. Ikke fordi jeg ikke tror at det har god effekt eller er lærerikt, men fordi jeg er usikker på om dette er noe for meg.

For meg var det at vi skulle drive en egen blogg dette semesteret en grunn nok til å vurdere andre valgfag, selv om det var dette jeg fant mest interessant. Det å skulle publisere noe under eget navn virket (virker enda forsåvidt) veldig skummelt. Samtidig vet jeg at det er lurt å gå utenfor komfortsonen noen ganger, og jeg tenkte at det er bedre å «gønne på» først som sist. Så nå sitter jeg her da, med en blogg – hjelp.

Blogging har eksistert i flere år, og har stadig fått stor oppmerksomhet i media. Mange bloggere får kritikk for overfladisk innhold, for annonseinnhold som ikke er merket, og ikke minst innlegg og bilder som strider imot janteloven. Det virker på mange måter som at det er dette som får plass og oppmerksomhet i media, og det er kanskje derfor mange forbinder konseptet “blogging” med eksponeringsbehov og overfladisk innhold.

I fjor hadde vi en gjesteforeleser fra Markedspartner AS som fortalte hvor god effekt blogging kan ha for bedrifter. Det er en leken og enkel måte for bedrifter å markedsføre seg på, og krever ikke noe stort markedsføringsbudsjett. Før dette har ikke jeg tenkt stort over at bedrifter kan bruke blogging for å bli sett, men det virker jo logisk. Om vi skal finne ut av noe i dag googler vi, og om en bedrift har en blogg og er aktiv vil denne komme opp ganske tidlig i søket, og det er enkelt for søkere å klikke seg inn. Det samme vil gjelde når vi nå skal bygge opp vår egen digitale profil.

Det å skulle skrive noe og publisere i fullt navn på internett er skummelt. Det å skulle gå ut av komfortsonen er skummelt. Dette er jeg nok ikke alene om å føle. Jeg er en student halvveis i en bachelor og skal etterhvert skrive innlegg om fagstoff vi skal gjennomgå. Ja, jeg kommer til å lære mye underveis, men synes likevel at det blir vanskelig å skulle uttale meg om relativt nytt fagstoff. Jeg tror dette halvåret kommer til å bli både lærerikt og spennende. Dette blir en ny måte å tilegne seg kunnskap på, og det kommer til å kreve at jeg tar noen steg ut av min komfortsone. Man vet ikke før man har prøvd, og helt ærlig – hva er det verste som kan skje? Kanskje finner jeg ut at denne bloggingen ikke er noe for meg, og det kan jeg leve med. Dersom jeg skal blogge videre i fremtiden vil det eventuelt være for en virksomhet og ikke på vegne av meg – Nora. Det høres faktisk mindre skummelt ut!

/ Nora Håtveit