Strømmetjenester – skaper eksklusivitet ulemper for oss som forbrukere?

Jeg skal i denne oppgaven, gitt av vår foreleser Karl-Philip skrive om et problem jeg ønsker å løse. I en verden med altfor mange problemer har jeg paradoksalt nok hatt problemer med å finne et spesifikt problem som jeg tror jeg kunne bidratt med å løse.

Jeg har derfor valgt å ta for meg noe av det jeg interesserer meg for innen musikkbransjen, og en problemstilling jeg mener er veldig aktuell for dagens musikkstrømmetjenester. Det jeg kommer til å problematisere og sette fokus på i dette innlegget er noe jeg gjerne kunne tenkt meg å jobbe mer med, og få en dypere innsikt i.

Musikkbransjen har de siste årene vært gjennom store endringer. Stadig flere velger nå å leie musikk gjennom strømmetjenester, fremfor å kjøpe album og låter, både fysisk og digitalt. Jeg kom over denne artikkelen på musikknettstedet Pigeons and planes for en liten stund siden, og har i det siste tenkt mye over hva disse strømmetjenestene egentlig har å tilby meg som forbruker.

Den største aktøren på markedet innen strømmetjenester er Spotify med 100 millioner aktive brukere i september 2016, hvor 40 millioner av disse er betalende abonnenter. TIDAL og Apple music har også store deler av strømmemarkedet, og er sammen med Spotify ledende på markedet.

Spotify kunne i 2016 melde om store økninger i antall abonnenter, og om du ser på disse tallene fra statista.com kan du se store økninger i abonnenter bare fra mars til september 2016. I denne artikkelen på Aftenposten skrives det om at strømming er  musikkbransjens fremtid, og at antall abonnenter stiger samtidig som aktørene taper flere millioner. Likevel tar aktører som Spotify opp et nytt lån på tilsvarende tapt sum for å drive videre. Dette basert på troen på høy vekst og effekten av å ha store markedsandeler. Samtidig spår flere digitale eksperter flere konkurser den nærmeste tiden.

I prinsippet vil fullkommen konkurranse fremfor monopol være til fordel for oss som forbrukere, men i strømmebransjen konkurreres det på innhold. Det handler om å være størst og best. Når måten tjenestene er bygd opp på er relativt like må aktørene finne andre måter å skille seg ut på.

For musikkstrømmetjenesten er kampen om de mest eksklusive slippene og artistavtalene det som brukes for å vinne brukere. Ved å samarbeide med noen av de største artistene i bransjen skapes det en eksklusivitet ved den gjeldene strømmetjenesten. Jay-Z kjøpte i 2015 opp det norskutviklede selskapet wimp, og relanserte det som Tidal, en mer internasjonal versjon.

Jay-Z har ved å selv være i musikkbransjen fått med seg mange stjerner på laget. På denne måten slapp artister som Beyonce og Kanye West albumene sine først på Tidal høsten 2016, og om du ville høre disse måtte du ha et abonnent. Apple Music gjorde det samme med Drake og Frank Ocean. Avtalene som flere artister har med strømmeselskapene skaper også kreative sperrer, ved at artistene ikke kan samarbeide på hverandres album på tvers av avtalene.

Musikkstrømmetjenesten setter kjepper i hjulene på artisters tanker om å dele musikken sin med verden. Det samme gjelder tanken om at ved å leie musikk har man tilgang på all verdens musikk. Sannheten er at om du vil ha tilgang til all verdens musikk, holder det ikke å abonnere hos en aktør. Du må abonnere hos flere.

Flere konkurrenter på strømmemarkedet skaper ikke fordeler for oss som forbrukere ved at man må ha opptil flere abonnenter for å kunne høre på alt. Det at strømmetjenester også bidrar til hindringer for samarbeid mellom artister på tvers av avtaler får en til å lure på om ting var bedre før.

Det er flere ting jeg lurer på når det kommer til strømmetjenestene sin fremtid. Vil det finnes andre løsninger som kan skape godt innhold for oss som forbrukere og samtidig gi tilgang på all musikk? Kan det fremdeles fungere med fullkommen konkurranse i markedet, eller vil det være en klar vinner? Eller vil eksklusive slipp og samarbeid med artister være den eneste muligheten aktørene har for å skille seg ut?

Dette er spørsmål jeg mener vil være svært relevant for musikkbransjen den kommende tiden, og problemet jeg ønsker å være med på å løse er basert på disse. ”Hvordan kan musikkstrømmetjenestene skape konkurransefortrinn uten å basere seg på eksklusivitet?” Om det kan være basert på brukervennlighet, pris, tilleggstjenester som lydbøker, aviser, filmer og lignende gjenstår å se. Vi har allerede fått det bevist at mye kan skje på få år, og hvilken vei musikkstrømmetjenestene i fremtiden vil gå kan fort bli veldig spennende.

/ Nora Håtveit

 

Kilder: 

http://www.rollingstone.com/music/news/inside-the-war-over-album-exclusives-w443385

http://www.aftenposten.no/kultur/Strommetjenester-som-Apple-Music_-Tidal-og-Spotify-taper-milliarder-hvert-ar-Hvem-dor-forst-604442b.html

http://pigeonsandplanes.com/in-depth/2016/11/music-streaming-exclusives-competition

http://www.aftenposten.no/kultur/Tidal-tapte-narmere-en-kvart-milliard-604392b.html