Et problem jeg ønsker å løse

I denne oppgaven gitt av vår foreleser Karl-Philip skal jeg beskrive et problem jeg ønsker å løse. Jeg har brukt en stund på å finne ut hvilket type problem jeg ønsker å løse, og i en verden som består av så altfor mange problemer klarer jeg paradoksalt nok ikke komme på et spesifikt problem jeg ønsker å løse.

Fred på jorden, finne opp en kur for kreft, hindre global oppvarming og lignende er problemer jeg tror de fleste ville løst om de hadde hatt muligheten. Jeg forstår denne oppgaven som at jeg skal definere et problem jeg ønsker å kunne løse, og for å kunne løse et problem må man ha troen på at man evner eller har kompetanse nok til å gjøre det. Mitt spørsmål blir da; hvilket problem kan være reelt for meg å kunne løse?

Det er lett å si at man ikke skal tvile på seg selv og sine evner til å kunne skape noe, produsere noe eller ha en løsning på noe, men er det like enkelt? Jeg er nå halvveis i min bachelor, og til tross for at jeg lærer mye må jeg innrømme at jeg blir ganske nervøs av tanken på å skulle søke jobb etter ferdig utdannelse. Hva er det jeg kan gjøre for en bedrift? Annet enn å ha en grunnleggende utdannelse, en nysgjerrighet og en evne til å lære?

Musikkbransjen har alltid vært noe jeg har hatt stor interesse for, og da spesielt innenfor dette med den digitale utviklingen og hvilke konsekvenser dette får for artistene, plateselskapene og tjenester som strømmetjenester. I dette innlegget skrev jeg om hvordan eksklusivitet skaper ulemper for oss som forbrukere i konkurransen mellom musikkstrømmetjenestene. Et problem her kunne vært hvordan strømmetjenester som Spotify, Tidal og Apple Music kunne ha skilt seg uten å basere seg på eksklusivitet gjennom selve musikken? Kan innholdet bli annerledes i form av å kunne tilby andre ting? Eksempelvis starte med streaming av E-bøker, filmer, nyheter og lignende? Dette er et område jeg finner spennende, og jeg tror at jeg kunne funnet mer konkrete problemer om jeg hadde jobbet nærmere med det.

 

 

 

Jeg er enig i utsagnet om å ikke spørre studenter hva de ønsker å bli, men hvilket problem de ønsker å løse.

Musikkbransjen og klesbransjen er noe jeg har stor interesse for, og selvom det er mange ting jeg ønsker å jobbe med er det vanskelig for meg å finne et konkret problem som jeg ønsker å løse, men problemer jeg ønsker å sette meg dypere inn i og få en forståelse for, og kanskje til slutt være med på å løse.

 

Noe jeg har tenkt mye på etter at jeg skrev innlegget om eksklusivitet

 

Hvordan kan strømmetjenestene skille seg ut uten å basere seg på eksklusivitet?

Andre tjenester?

Priser, egne løsninger?

 

 

«Ikke spør unge hva de ønsker å bli når de blir store. Spør heller hvilket problem de ønsker å løse og hvilken kunnskap, ferdigheter og evner de trenger for å løse problemet»

 

 

Google Adwords – en kort forklaring!

I en reklameverden hvor flere etterhvert velger å gå over til den digitale plattformen, er Google Adwords et svært relevant annonseringssystem. Google Adwords er som navnet sier utviklet av Google, og er verdens mest brukte tjeneste for annonsering på nett.

Jeg hadde ikke hørt stort om Google Adwords før vi ble introdusert for det i valgfaget Digital Markedsføring. Annonseringssystemet var for meg stort og avansert, men etter flere gode forelesinger og hands on erfaring har jeg litt etter litt begynt å skjønne mer. Jeg tenkte derfor i dette innlegget å gå back to basic med Google Adwords, og prøve å besvare relevante spørsmål som hva er det, hvordan fungerer det og sist men ikke minst, hvorfor bør man bruke det?

Hva er Google Adwords?

Google Adwords er et online annonseringssystem som kan hjelpe deg med å drive interessenter til ditt nettsted. Dette kan gjøres ved at annonsørerer byr på spesifikke søkeord eller søkefraser for at deres annonser skal synes når brukere søker på relevante søkeord på Google.

Adwords kan brukes på to forskjellige måter, og gjennom to forskjellige nettverk: Googles søkenettverk og Googles Displaynettverk. Hvilken av disse to nettverkene annonsene dine blir vist i avhenger igjen av hvilke type annonser du velger.

Gjennom Googles Displaynettverk kan du nå ut til over 90 % av internettbrukere på verdensbasis gjennom et nettverk som består av over 2 millioner apper, nettsteder og videoer. Dette kan du gjøre via bildeannonser eller videoannonser som kan vises på steder som Youtube eller andre relevante nettsider i forhold til det du vil markedsføre. Gjennom displayannonsering treffer du brukeren i et modus der personen mest sannsynlig ikke tenker på å kjøpe dine produkter eller tjenester, men du kan påvirke og påkalle brukerens oppmerksomhet. Ved å vise annonsen i en relevant kontekst, øker sannsynligheten for at annonsen din oppfattes som interessant.

Google er den søkemotoren folk flest bruker om de skal søke på noe. Det å komme opp øverst på relevante søkeord, i forhold til det du driver med eller selger, vil derfor være ganske avgjørende for å få brukere til å besøke din nettside.

Når det kommer til søk er det også viktig å være klar over skillet mellom organisk søk og betalt søk. Organisk søk er resultatet av det Google mener er de mest relevante sidene basert på algoritmer. Betalt søk er som navnet tilsier betalt, og er de annonsene som kommer øverst merket med «annonse».  Det mest ideele ville vært å kommet opp både på betalt søk og høyt oppe på organisk søk. Det er derfor viktig for en bedrift å jobbe med søkemoltoroptmalisering  på organisk søk selvom man velger å kjøpe annonser på søk.

Hvordan fungerer Google Adwords?

Det aller første du gjør er å opprette en kampanje eller flere i Google Adwords. Videre oppretter du noe som heter annonsegrupper, som kan bestå av flere annonser.  Et eksempel her kan være en skobutikk som har en kampanje som går på sesongaktuelle sko. De oppretter derfor en annonsegruppe som går på bunadssko, en annonsegruppe som går på vårnyheter joggesko og en annonsegruppe på vårnyheter pensko. Under disse tre annonsegruppene lages det flere forskjellige annonser med samme budskap.

Videre legger du inn bud på søkeord du mener er relevant for det du skal annonsere for. Videre vil de som søker på disse søkeordene få opp din annonse, og du betaler for hver gang noen klikker på din annonse. 

Du bestemmer selv hvor mye du er villig til å betale for et klikk. Om noen klikker inn på din annonse kan du legge inn et bud på maks 10 kr. Det betyr ikke at du alltid betaler 10 kr for din annonse, men det betyr at det du er villig til å betale er maks 10 kr for et klikk på din annonse. Prisen du betaler for hvert klikk regnes ut ifra hvor stor eller liten konkurransen er. Hvis konkurransen er lav er prisen lav, og hvis konkurransen er høy er prisen høyere. Om det er veldig stor konkurranse kan det da være at din annonse ikke vises, og du må da gjøre en vurdering på om vil legge inn bud på andre søkeord, by mer på de aktuelle søkeordene, gjøre om annonsene dine eller forbedre landingssiden.

Det som avgjør om du «vinner» budrunden på søkeordene, er basert på noe som heter kvalitetspoeng. Kvalitetspoeng er basert på prisen du er villig til å betale for søkeordet, og hvor relevant landingssiden din er i forhold til annonsene dine. Du kan med andre ord vinne en budrunde med et lavere bud på søkeord om du har en svært relevant landingsside i forhold til annonsene dine, kontra en konkurrent som er villig til å betale mer, men som har en dårlig og lite relevant landingsside i forhold til sine annonser.

Hvorfor bør man bruke Google Adwords?

Om du ønsker å nå ut til potensielle kunder vil annosering på nett gi deg store muligheter.  Det er flere fordeler ved å bruke Google Adwords, her er noen av de:

  • Det er enkelt å måle effekten av dine annonser helt ned til detaljnivå. Du måler med andre ord ROI (return of investment/avkastningen på en investering).
  • Veldig kostnadseffektivt. Du velger selv hva du ønsker å betale hver gang noen klikker på din annonse, og du betaler bare når noen klikker på din annonse.
  • Du bestemmer selv hvor mye penger du ønsker å bruke.  Det finnes ingen minimums grense, så du kan på denne måten prøve deg frem uten å ta de store økonomiske risikoene.
  • Gjennom målingsverktøy som Google Analytics har du full kontroll over visninger, brukere, konverteringer og lignende.

Det er fremdeles viktig å huske på verdien av å kjenne sin målgruppe! Med tydelig målgruppedefinering og god bruk av Google Adwords kan du oppnå svært gode resultater.

Jeg håper denne lille guiden var nok til å gi en grunnleggende forståelse av hva Google Adwords egentlig er. Om du ønsker å lære mer anbefaler jeg å lese mer her og her!

/ Nora Håtveit

Big Data – En hjelpende hånd eller en irriterende lillesøster?

Ofte deler vi informasjon bevisst. Det er et valg vi tar, men vi tenker nok kanskje ikke alltid over at informasjon vi deler blir loggført. Mange vil nok tenke at det er stor forskjell på det å gi fra seg fullt navn, fødselsdato og adresse fremfor det å ha på stedstjeneste på smarttelefonen, men er det egentlig det?

Først og fremst – hva er egentlig Big Data? Det ligger i ordet, vi snakker om store mengder data. Disse dataene kommer fra ulike kilder og kjennetegnes blant annet ved at sammensetningen av informasjon fra ulike aktører i sin helhet kan gi et ganske presist bilde av hvem du er.

I løpet av en dag gir vi fra oss store mengder data. Hvor vi befinner oss i form av stedstjenester, hva vi liker på sosiale medier, hvor lenge vi er inne på diverse nettsteder, hvor mange skritt vi går, hvilke nyhetsartikler vi er lengst inne på og veldig mye mer. Vi er med andre ord online hele dagen, til og med når vi tror vi ikke er det.

Informasjonen aktørene samler inn på hver og en av disse kanalene kan i prinsippet ikke si så mye om hvem du er, men denne informasjonen kan eksempelvis selges til en annen aktør som igjen skaffer informasjon om deg fra et annet sted. Totalen av data fra forskjellige databaser kan legges sammen og si noe om hvem du er. Dette er naturligvis ikke ønskelig for folk flest, men dette har ikke vi kontroll over og er det som gjør Big Data skummelt.

Sammensetningen av informasjonen vi gir fra oss kan bli misbrukt om det faller i hendene på kryptiske aktører. Mona Sæther Evensen forteller i NRK-serien ”Hvordan teknologien forandrer oss” at det er en grunn til å tro at mange store aktører opererer i en gråsone. Det er mye penger å tjene på informasjon om forbruker, og om det står mellom å tjene store penger eller å følge loven er det grunn til å være skeptisk ovenfor hvordan aktører behandler informasjonen.

Det er svært få som vil gi fra seg personlig informasjon uten å få noe tilbake, men vi gjør det allikevel. Om du skal til en ukjent adresse gir du google informasjon om hvor du befinner deg uten å nøle, fordi du i gjengjeld får den korteste ruten til stedet du skal til. Om Google derimot hadde spurt deg om din plassering uten at du hadde fått noe tilbake, spørs det om du ville gitt den fra deg. Google kan allikevel ta denne informasjonen uten å spørre om du har på stedstjenester.

I NRK serien, ”Hvordan teknologien forandrer oss”, møter vi en politipatrulje i St.Cruz, California, som bruker algoritmer til å forutse kriminalitet. En kriminell handling øker sjansen for et kriminelt etterskjelv i samme område, og de som patruljerer er derfor ekstra observante for disse områdene. Dette har hatt svært positive virkninger.

I denne artikkelen kan du også lese om økonomen Raj Chetty som har brukt Big Data til å kartlegge hvilke byer i USA hvor barn har best framtidsutsikter. I tillegg finnes det store mengder med helsedata her i Norge, som i fremtiden kan være med på å forhindre sykdommer og helseplager. Det finnes med andre ord mange positive sider ved Big Data.

Jeg tror at mange kan finne Big Data skremmende, fordi ingen med sikkerhet kan si noe om hva informasjonen blir brukt til. Men kanskje er det nettopp denne følelsen mange trenger å føle på for å kunne stille seg kritisk og ta mer bevisste valg i forhold til deling av informasjon? Det ligger utrolig mye verdifull informasjon i Big Data, og det at det kan brukes på godt og vondt er med på å gjøre det skremmende. I det ene øyeblikket kan Big Data være en hjelpende hånd ved å finne frem til relevante klesplagg i en nettbutikk du liker, mens i det andre øyeblikket kan det være som en irriterende lillesøster som låner klær uten å spørre.

/ Nora Håtveit

Kilder:

http://www.aftenposten.no/okonomi/Amerikansk-stjerneokonom-Barns-fremtidsutsikter-avhenger-av-hvor-de-vokser-opp-607452b.html

http://www.dn.no/dagensavis/2017/01/04/2056/Teknologi/disse-teknologiene-vil-suksessgrunderen-investere-i

https://tv.nrk.no/serie/teknologien-som-forandrer-oss/DMPV73001016/sesong-1/episode-2#t=22m28s